Britisk-amerikanske Bombe-Holocaust mot Dresden

På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie. Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 ble Dresden bombet av ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly. Disse angrepene var i hovedsak rettet imot den sivile befolkningen, Blant annet ble brannbomber benyttet, disse forårsaket brannstormer ved at temeraturen ble så høy at luft ble sugd inn i brannene. Mennesker og eiendeler ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene. I tillegg til Dresdens egen befolkning fantes det også en stor del flykninger fra tyske byer lenger øst. Dette fordi Dresden hadde blitt, i forhold til andre tyske byer, blitt bombet mye mindre. 

Sovjetiske myndigheter, som kort etter okkuperte byen, anslo at bombeangrepene hadde kostet 200 000 mennesker livet. Tyske myndigheter rakk å identifisere 35 000 døde, men ifølge den amerikanske forfatteren William L. Shirer må antallet minst ha ligget på mellom 120 000 og 150 000. Dresdens industri var under krigen blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten var Dresden et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til øst-fronten. Jernbaneanleggene var en av hovedmålene for operasjonen. Dette påvirket også dødstallene da området inneholdt en god del flyktninger fra Schlesien.

Et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen ble helt ødelagt, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger. Den aldrende forfatteren Gerhart Hauptmann som kalte Dresden «min ungdoms morgenstjerne» skrev efter katastrofen som han selv hadde opplevet: «Den som har glemt hvordan man gråter, lærte seg det igjen under Dresdens ødeleggelse».

Britiske myndigheter har satt opp en statue i London av mannen som var ansvarlig for den allierte bombingen av Dresden, Arthur Travers Harris, sjefen for det britiske Bomber Command. Tyske myndigheter har protestert mot dette, og også på hjemmebane har det vakt protester. Statuen er blitt tilgriset så mange ganger at den må ha politivakt. I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart med å "statuere et eksempel" for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på den kalde krigen. Ironisk nok var det daværende britiske kongehuset en gren av slekten Wettin, Sachsens kongehus, og Dresden var den britiske kongens slekts egen hjemby.

Allerede 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 3ß0. oktober 2005 sto Frauenkirche ferdig.